Når jeg kan se at du, der inne i mørket, ikke smiler Da kan du se at jeg, her ute i lyset, gjør nettopp det Vær vennlig, husk Jeg er et menneske jeg også Og jeg vil heller møte smil enn skygger
Leon ble sakte bragt tilbake til virkeligheten, vekket av morgenlyset som mildt trengte seg innenfor øyelokkenes tynne beskyttelse. Før hadde han alltid satt pris på sin egen naturlige vekkerklokke, men i dag ønsket han seg rullegardin. Eller persienne. Noe for å holde dagen ute. Han følte seg livløs og tung, som om lodd hadde blitt [...]
Den mørke figuren sto som en statue på den forlatte veien, alene i mørket, kun svakt opplyst av de nærmeste gatelyktene. En skikkelse kledd i frakk, med et ansikt skjult i skyggen av en bredbremmet hatt. Kun to punkter av svakt, rødt lys kunne skimtes der inne. Skikkelsen bøyde seg svakt fremover, forbi det ødelagte [...]
Leonard Sadler hadde alltid vært det de gamle kvinnene kalte en «god sønn». Det var aldri noen problemer med Leonard, som blant venner kun ble kalt Leon. Mors lille engel. Femten år uten et eneste virkelig problem. Som barn hadde han ikke grått, og det var nesten blitt slik at foreldrene hadde fryktet for helsen [...]
Folk glir forbi meg eller er det jeg som glir Skjønt jeg ikke beveger meg men sitter som en statue med et sug i brystet i magen Jeg smiler til dem kler det på meg som en maske sier hei god morgen ha en fin dag Men jeg lyver Halvt død halvt levende Dette er [...]
En panne stiger frem fra det stinkende mørket. En fot plasker ned i det skitne vannet, vakler ustøtt men finner fotfeste etter et langt sekund. Et skritt til. Enda et. En hånd på veggen, for å støtte den forslåtte kroppen som gjemmer seg inne i den like ødelagte svarte drakten. Han tar seg til brystet. [...]
En samtale på en kafé et sted: «Det er merkverdig at naturen er på sitt vakreste idet den er iferd med å dø.» Han tar en slurk av kaffen og stirrer tankefullt ut mot de fallende, fargerike bladene. «Mm.» «Du vet, jeg har alltid gått med en poet i magen.» Smilet er svakt. «Jaha?» «Ja. [...]
Kjære forsamling. Vi er samlet her i dag, for å sørge over … en kjær venns bortgang. Mange av dere ville nok hevet øyenbrynene over en slik betegnelse. Hun var ikke manges «kjære venn». Kanskje var hun bare min, og hun visste det ikke engang selv. Det eneste jeg vet med en for meg urokkelig [...]
Han står på terassen og kjenner solen gjøre snøen glitrende. Millioner av små krystaller som kappes om å skimre. Den varmer de nakne tærne hans, lyset omfavner ansiktet, får ham til å myse. Han tar en liten slurk av den rykende kaffen, og passer på å trekke hele opplevelsen inn, gjennom alle sansene. Varmen i [...]