Jeg ligger i min seng og venter på enden
Døden er nær, nei vent
han er her
Lenge har jeg unnveket ham
lenge har jeg flyktet
Men nå er han her,
han jeg alltid har fryktet
Jeg spør, med en forakt som er meg sjelden
Så du er endelig kommet for å kreve inn gjelden?
Han tar meg i hånden, smiler uten lykke
Sier han er som meg, når det kommer til stykket
Døden ved sengen og den gamle mannen
Previous post: En hel liten evighet
Next post: Fra ruinene

Comments on this entry are closed.