Den mørke figuren sto som en statue på den forlatte veien, alene i mørket, kun svakt opplyst av de nærmeste gatelyktene. En skikkelse kledd i frakk, med et ansikt skjult i skyggen av en bredbremmet hatt. Kun to punkter av svakt, rødt lys kunne skimtes der inne. Skikkelsen bøyde seg svakt fremover, forbi det ødelagte autovernet, og stirret ned i avgrunnen. En svak knirking kunne høres idet han gjorde det. Den, og en dyp, regelmessig banking var de eneste lydene den merkelige mannen lagde. De blandet seg med vindens sus og havets brus, og lagde sammen en suggererende, rytmisk musikk som ingen var tilstede for å høre. Den ene armen hang slapt nedover den ene siden og en klar, viskøs væske dryppet fra hånden og ned på asfalten og lagde en liten dam ved siden av den venstre skoen hans.
Det er ikke godt å si hvor lenge han sto der, eller nøyaktig hva han så etter, men han var vekk før solen kastet sine første stråler over horisonten. Kun en liten dam av tyktflytende væske lå igjen, som for å markere hans ankomst.
Damphjerte var her.
{ 1 comment… read it below or add one }
Kun et lite kapittel denne gangen. Kjenner jeg ikke er helt fornøyd med dette ennå, men så er det jo også et førsteutkast. Kapittel 3 og 4 burde komme snarlig, og disse blir mye lengre.